Cabo De Sao Vicente !
Portugals sørlige spiss ligger innenfor oss i morgendisen med sitt
karakteristiske fyrtårn.Vi sitter litt andektig på dekk og tenker på andre
sjøfarere som har passert her, alt fra Vikinger til Vasco Da Gama og alle de
Portugisiske eventyrere som la grunnlaget for denne sjøfartsnasjonens
kolonivelde.Vi kan ikke riktig tro at vi nå bare har 16 sjømil igjen til vårt
mål, Lagos.Gibraltar stredet og Middelhavet ligger bare noen sjømil
videre.
Seilasen langs Portugals kyst har vært rask og uten problemer annet enn
noen tekniske vansker med lanternene.Vi har reservelanterner og dessuten er
Rune nå så solbrent på knærne at de vil fungere godt som babord lanterne i følge
Arild.Nattseiling med lys fra land og en gnistrende stjernehimmel over oss i
mild bris er ganske deilig om man ikke er for trett. Flere av oss supplerer
opplevelsen med litt bra musikk på øret og det er en grei avveksling på lange
vakter.Stadig utkikk etter lanterner på andre båter og sjekk av radaren er
nødvendig men vi har ingen farlige situasjoner.Det blir endel motor
nedover kysten fordi vinden står midt bak og genoaen dermed er til liten nytte
og vi ønsker å komme raskt frem.Vi ser endel mindre fiskefartøyer og litt
sikk-sakk kjøring mellom fisketeiner og garn blir det ,men intet i propellen så
langt.
Vidar er ikke presentert ennå.Han kom på i Inverness etter å ha ventet noen
dager pga våre forsinkelser i Norskehavet.Det så ut til at han hadde greid seg
bra alene på barene der men han virket glad for å komme ombord for å
være med oss gjennom kanalen og videre.Vidar er en rolig kar som ikke lar seg
vippe av pinnen av slit og problemer.Han har vært ute en vinterdag før og har
seilerfaring.I tillegg til sine vakter fikser han endel elektrisk ombord og
han gjorde noen installasjoner før avreise.Han har vært til spesiell hjelp med
båtens "Intimbelysning" som ellers rederen har arbeidet mye med under turen og
ferdigstillelsen skjer i Lagos.Vidar har en lun humoristisk sans og han passer
utmerket inn i gruppen og han har den samme politikken som de andre; å ikke heve
stemmen i utrengsmål. Det er viktig for å kunne leve godt sammen i en båt over
tid.
En liten hilsen fra Rederen: Til de flotte sykepleierne ved Hadsel sykehjem
som har sendt med en reisekoffert som er blitt flittig benyttet.Hva skulle vi
gjort uten dere?Dessuten hilsen til "mannskapet" som holder "butikken" gående på
kontoret på Melbu.
Vi hilser alle til familiene og venner og om ikke lenge kommer vårt siste
reisebrev...fra Lagos.
Hilsen fra The Getaway (Nye bilder i fotoalbumet)
