Etter avreise Chios med nyvasket og uthvilt mannskap hadde vi en kort liten dagseilas til Tyrkia. Normalt sett skulle vi seilt innom Cesme først for tollklarering, men takket være vår gode forbindelse i havnen her i Alacati, trengte vi ikke det.
Midtveis ble det kort flaggseremoni med firing av det greske flagget og heising av tyrkisk flagg samt det gule signalflagget som sier at vi ikke er klarert av tyrkiske myndigheter.
Innseilingen til Alacati var en smule problematisk, men vi fikk god veiledning over radioen. Skipper ble noe betenkt da vi så hvor trangt det var i havnen. Legge til med ei seilskute på nesten 30 tonn uten baugpropell ville vært litt av ei utfordring her.
Men plutselig hadde vi en gummibåt forut og en akterut som snudde skuta helt perfekt. I den ene gummibåten satt Osman Kalfa og tok smilende imot oss. Veldig hyggelig.
Han hadde ordnet med alt det praktiske. Vi ble møtt på kaia av en søt kvinnelig agent. Hun kjørte oss til Cesme for tollklarering og registrering hos politiet. Vi måtte alle søke visum som ble ordnet på stedet for 20 euro hver.
Vi har aldri hatt et mer proft og strømlinjeformet opplegg gjennom byråkratiets evinnelige labyrinter. Meget bra.
Havna her ligger 5 min i drosje fra Alacati sentrum. Havna er ny og under utbygging. Fasilitetene er de beste vi har hatt så langt med service, internett og dusjforhold.
Vi har to dager igjen før vi flyr fra Izmir, via Istanbul og hjem. Denne tiden må vi bruke til oppgradering av skuta samt de siste byråkratiske prøvelser.
Igjen har vi gjennomført en fantastisk seilas. Dette har nok uten tvil vært fløteseilasen over noen. Godt vær, riktig vindretning, ingen uhell verken av menneskelig eller teknisk karakter og ikke minst et kjempemessig kameratskap har bidratt til at seilasen med denne skuta og hennes mannskap igjen har påført oss alle her om bord en ny og rik opplevelse vi vil bære med oss resten av livet.
Vi takker hermed for denne gang og retter en stor takk til Ibrahim Kalfa på Melbu for gode råd. Vi vil og gi en stor takk til Olav Elstad som administrerer hjemmesiden vår og har lagt inn alle reisebrev og bilder fra turen. Vi takker også alle dere som interessert har fulgt med The Getaway på denne og tidligere seilaser.
Forhåpentligvis kommer nye reisebrev om et års tid.
Dro fra Mykonos i går formiddag. Dette var et svært hyggelig besøk. Navn som Little Venice beskriver noe om hvordan byen er bygd. Helt ned i sjøen og gatene var som å gå i en labyrint der gatebredden var 2 m på det bredeste. For å si det rett ut: Mannskapet måte søke lokalbefolkningens hjelp for finne ned til skuta som lå for anker ute på reden.
Etter ei ny nattseiling under fullmånen og med «Grekenlad» om babord og «Perserriket» om styrbord, ankom vi Chios utpå morgenkvisten. Fra her vi nå sitter, ser vi over til Tyrkia og avstanden er som over Hadselfjorden. Chios er øya som Homer ble født på. Her finner vi ikke gammel bebyggelse. Tyrkerne invaderte øya ca 1850 og massakrerte 25.000 innbyggere og tok 45.000 til fange. Noen år senere ble øya rammet av et voldsomt vulkanutbrudd der 3000 mennesker omkom. Sivilisasjonen har ikke kommet seg etter dette.
Etter at reder og kaptein brukte hele formiddagen på havnekontorer for å sjekke ut fra Europa og inn i Asia, har vi nå lesket oss med mat og drikke i varmen. Reder kom om bord og klaget over manglende kroppshygiene og gikk p land og bestilte 2 rom til mannskapet for kroppspleie og overnatting. Skuta måtte luftes, mente han.
Skipperlugar og Rederkontor er det eneste som blir bemannet denne natta. I morgen tar vi siste etappe til Alacati, like sør for Cesme. Her har vi bestilt plass for et år og takket være brødrene Kalfa, (Ibrahim som bor på Melbu og Osma som er sjef i havna vi skal ligge) er logistikken for ankomst nytt kontinent klart. Det er kun 3-4 timer til havn og det er med blandede følelser vi i morgen setter seil for den siste etappe. Da har vi 3 dager til klargjøring av skute og formalia før vi reiser hjem med fly fra Izmir.
Mannskapet hilser og ser fram til å komme til ny havn på nytt kontinent.
Vi forlot Ios i morges. Etter et par dager der var det tid for ny øy. Oppholdet på Ios var innholdsrikt og full av aktivitet. Denne øya er antatt å være gravstedet til Homer. På ei reise fra Samos til Athen døde Homer om bord. Han var da blitt en gammel og blind mann. Liket ble kaset over bord og skyldt i land på øya.
Det å seile rundt i dette området gir oss følelsen av å være en del av et historisk drama. Og dramatikk hadde vi også ombord. Det ble korporlig avstraffelse av gutta i forpiggen (Thor Helge og Jostein) etter ordre fra skipper. Skipper påsto at kvoten for obstanasighet var brukt opp av mannskapet som bor forrest i skuta. Vi har jo tidligere hørt fra skipper koleriske utbrudd som «Vesst dokker f.... ikkje hør ætte så skjær æ øran av dokker!!!» Hva som trigget skipper denne gang for å sette makt bak kravene, skal være usagt, men med tvang og trusler iverksatte skipslegen kirurgiske inngrep på fokkeslaskenes ører. Dette var et trist syn. Angermannen gikk i skipper og kirurg og ørene ble sydd på igjen, men varig skadet i øreflippene. Det ble innkjøpt edelt metall for å putte i disse lørvete øreflipper, så gutta kan igjen bevege seg i gatene – dog kun i bakgatene.
Etter denne tildragelse rådet det fred og fordragelighet og mannskapet leide seg scooter og ATV og kjørte øya rundt. Vi møtte og flere fra Norge på denne øya.
Om kvelden ble mannskapet jaget på land. Viktig i følge skipper at vi ikke glemmer hvordan det er omgåes normale mennesker. Men overraskelsene lot ikke vente på seg nå heller. Ingen av oss visste at vi hadde en kunstner om bord. Utøvende kunst i Art Dance. En skikkelig trendsetter, viste det seg. Et stilstudiet av den nye rekedansen til Ståle var et syn for guder. Her nede kalles dansen for «The Shrimp Dance». Av forståelige grunner lot det seg ikke å feste dette på film, men han har tenkt å ha kurs i denne dansen kanskje allerede under årets Sommermelbu.
Nå har vi altså fortøyd inne et gigantisk krater på øya som heter Thira eller mer kjent er byen Santorini. Øya eksploderte ca 1440-1450 før Kristus og ødela hele sivilisasjonen den gang. Håper vulkanen holder seg i ro noen timer til, for vi drar til Mykonos i morgen.
Det er fryktelig varm. Ikke et vindpust. Vi har nettopp avsluttet lunsj med Bjørns bacalao. Ingen orker å gjøre no. Prøver å sove. Nedkjølinga etter badet hadde kun kortvarig effekt. Vi må bare vente til sola og varmen blir mindre intens før tar gummibåten og kommer oss på land. Vi legger på reia da ikke er ordentlig kai her.
Det ble et kort opphold i Milos.
Mannskapet mistenkt for å bære byllepest. At vi var oppstukket av mygg og annet Bugs, ville de ikke tro på.
Den egentlige grunnen er en dårlig havn under disse vindforhold.
Vi forlater derfor kl 20.00 med kurs for Ios.
Dette er en seiltur på 12 timer. Vi liker å seile om natta og tar derfor denne avgjørelsen.
