Dagbok .

Endelig er dagen kommet, vi legger fra kai fredag 6. februar kl. 10:30 med retning mot Phuket og Similan Islands.
Gjenget var en smule skeptisk da den forventet vinden uteble og vi møtte gå for motor nordover i 6 timer. Da vinden etter hvert påtok var vi snar på pletten å heiste seilene. Det var en befrielse å slå av motoren og dermed kruse nordover i 6 knop.
Vaktordningen ble raskt innført og vi gikk i en syklus på 6 dager med henholdsvis dekk, ror, service, fri og hvile. Etter rådslagning med vår venn i nabobåten Mun Jun gikk vi direkte nord til Similan Island for å hente mest mulig vind.
Aksel hadde første servicevakt og serverte indrefilet med ovnsstekte poteter og wokede grønnsaker. Starten var perfekt og det var god stemning i S/Y The Getaway
Vi ankom Similan Island utpå ettermiddagen dagen derpå der vi fant oss en flott og sjarmerende ankerplass. Deretter hoppa vi i sjøen og svømte i land på en fantastisk fin strand. Til Anders og Aksels store glede hadde øya mange rare dyr derav flygeekorn. Ann-Mari konstatere med stor overraskelse at ho hadde vært på samme strand i påska i fjor.
Tilbake i båten kom flere av de andre båteierne å advarte oss om at det ikke var lov å ankre opp her. Den flotte ankringsplassen viste seg imidlertid å være et korallrev i en nasjonalpark og de lokale myndigheter var ikke akkurat overbegeistret over vår framferd. Det gjorde ikke saken noe bedre at Anders hadde sluppet ut snøre for å hente inn noe korallfisk. I pilotboka sto det beskrevet at dette var en ankringsplass så vi mente å ha retten på vår side. Etter Knut's fantastiske overtaleleseevne slapp vi å betale millionboten , men måtte forlate området umiddelbart. Sigurd fikk opp ankret i en fei. Det vil si vi måtte bakke ut med ankret ute for å skylle av ulovlige koraller.
Vi satte kursen direkte mot Nicobar øyene. Og dermed var turen skikkelig i gang og vi estimerte 10 dager i åpent hav.
Båten går godt i sjøen og har god fart for seil. Med vinden akten for tvers var det klart for å sette genaker. Rune var mest opptatt av at fargene stemte og de rosa feltene matcha hans for tiden naturlige kroppskolør. Vi andre var for øvrig opptatt av trimming og samspill av seilene. Farten økte betraktelig og alt fungerer bra. Med stikk i skjøtene har vi sett 15 tallet på loggen. Snittfarten på de 1200 nM har vært nesten 7 knop og det er vi godt fornøyd med.
Nattseiling er spennende når vinden øker og vi må ta rev i seilene. Å seile i mørke er uvant for de fleste av oss fra Nord-Norge. Vi kom fort inn i en god rytme og håndterer seil og båt bedre for hver natt. En uke på seilbåt uten å se land kan være en uvant opplevelse. Med mye vind og til tider stor fart og slingring i båten er det ikke bare å få gjennomført det dagelige neglestellet.
Vaktene går med fire timersvakter gjennom hele døgnet og alle må jobbe og gjøre en innsats for å få båten fram. Det er ikke bare å bli tørnet midt på natten i den dypeste nattesøvnen for å gå ut i frisk bris og liten kuling flere netter på rad. Innsatsen blir belønnet med raskere fremdrift enn beregnet.
Sigurd kjører på med sekstantberegninger tidlig og sent og står flere timer for dag og ser mot horisonten for deretter å regne i timevis i etterkant. Alle har vi gjennomgått regnemetodene men ingen har til nå skjønt et kvidder. Vi kunne faktisk greid oss uten elektronisk navigasjonsutstyr da nøyaktigheten med sekstant er mer enn god nok.
Rune tok en dristig rederavgjørelse og innførte 'sherry-time' ved solnedgang. Dette er dagens høydepunkt og eneste tidspunktet vi alle samles. Her råder alt fra vitser og røverhistorier til dagens hendelser og gjøremål. Det er samtidig en yndet tid for refleksjon. Livet til havs er ikke bare en lek men også en dans på roser. Det gjelder å observere rundt seg hele tiden. Nettene med sin fantastiske stjernehimmel og måneskinn. Dagene med lekene delfiner rundt båten og flygefisk som småfugl mellom bølgetoppene. Flygefiskene flyr både med og mot vinden. Vi finner de på dekk om morgen. Ei natt blåste det så mye at da Vårherre slo på lyset om morgenen hang det en blekksprut i storseilet. Kvelden før hadde vi fabulert om enorme blekkspruter på det store dypet som var sjøfolks skrekk i gamle dager. En gedigen kval dukket plutselig opp rett foran båten og det ble oppstandelse blant mannskapet. Kvalen var større enn båten og vi tror at det var en spermhval. Det var lite sjøfugl å observere langt til havs unntatt en enslig liten krabat som kom innom for å hvile seg på akterdekket. Råttenskapen er en del av sjømannslivet.
Å oppbevare frukt og grønnsaker i 34 grader er en stor utfordringer i seg selv. Vi må jobbe mer med sortering og lagring. Akterdekket er blitt en middels grønnsaksbutikk med poser og nett som sperrer rormannens utsikt. Men som Sigurd sier:  'Spis og vær gla', ellers går det mye i hermetikkvarer, Spesielt i fra Carlsberg og Heineken. Vi har etablert 'ploughmans breakfast' . Den står i hovedsak Knut og Rune for og inneholder egg, pølser, bønner og pils. Omtrent like deler av hvert. Med en sånn type tilværelse som seillivet befordrer synes vi det er viktig for stemningen og trivsel at maten er god.
En dag før planlagt ser vi land og det er Sri Lanka med en fantastisk innseiling til Galle på sydspissen. Vi oppretter kontakt med havnemyndighetene og får lov til å legge til kai ganske umiddelbart. Mannlig Sri Lankere i nypresset blå marineuniform er flotte karer. Vi får vennlig mottakelse over alt og når de hører at vi er norske referer de til Erik Solheim og norsk innsats i fredsarbeidet.
Galle oppleves som en upolert, skitten by med masse kuer som spiser av søppelkassene, men på den andre siden et pulserende liv og et grønnsakstorg vi bare kan drømme om i Norge. Dra til 'pokkers' med kinakål i Vesterålen.
Til Aksels og Anders store glede er kvinnene særdeles elegante og vakre i Galle. Anders har bestemt seg for å forlate skipet og loffe rundt på Sri Lanka noen uker. Deretter er planen å rette nesen nordover mot Europa. Båten dundrer av gårde hele døgnet og det e rimelig tøft!!